Romerretten – det historiske utgangspunktet for europeisk rett

Romerretten er ett av de mest kjente og betydelige rettssystemene i verdenshistorien, med stor påvirkningskraft helt frem til i dag. Den stammer som navnet tilsier fra det rettssystemet som oppsto i Romerriket i antikken og ble gjenoppdaget i Europa i høymiddelalderen.

Lite er kjent om Roms tidlige historie. De første århundrene var retten ikke kodifisert, det vil si nedskrevet, men fungerte som sedvanerett. Mange av de prinsippene som senere ble skrevet ned stammer nok likevel fra disse urgamle sedvana6f7da17-e8a5-4d94-93cc-a212cb0dd567ereglene. Sånn sett har Romerretten i hvert fall delvis sitt opphav i urgamle og ukjente skikker fra en dulgt fortid.

Rundt 450 før vår tidsregning ble det utarbeidet en lovsamling. Dette var mens Romerriket fortsatt var et kongerike, men det ble nedsatt et slags utvalg som sto for selve arbeidet med å utarbeide lovtekster. Denne lovsamling, kalt tolvtavleloven, har imidlertid gått tapt og er bare kjent indirekte gjennom ulike klassiske verker fra senere forfattere. Det som er kjent er at denne lovsamlingen var omfattende og dekket både prosess-spørsmål, strafferett og sivilrettslig lovgivning.

Det var likevel hovedsakelig i den republikanske perioden at romerne begynte å fokusere på skreven lov og la mindre vekt på sedvane. Dette gjorde at man også fikk en egen gruppe med fagfolk, altså jurister, som var spesialister på disse tekstene og kunne føre rettssaker på vegne av andre.

At Romerriket senere ble et keiserrike, og etter hvert også ble delt i to, stanset ikke utviklingen av et avansert rettssystem. Det ble utarbeidet en rekke lover, grunnleggende prinsipper, og en omfattende litteratur med klargjøringer og kommentarer. Etter at Romerriket i vest forfalt, ble tradisjonen båret videre i Østromerriket, etter hvert kalt Bysants. Det var den bysantinske keiser Justinian den store som til slutt samlet Romerretten på en uforglemmelig måte, i det som kanskje er verdenshistoriens mest kjente lovsamling, Corpus Iuris Civilis. Denne ble senere utgangspunktet for mye av rettsutviklingen i Europa, både i middelalderen og i moderne tid.