Overlegg innen strafferetten

Overlegg betegner innenfor strafferetten en bestemt type forsett. Hvis man handler med overlegg, altså begår en overlagt handling, innebærer det at man har vært gjennom overveielser før lovbruddet og ikke handler som et resultat av affekt, det vil si følelser som oppstår rett forut for 15gjerningsøyeblikket.

Et velkjent eksempel på overlegg er en morder som planlegger et mord i lang tid, inkludert både hvordan man skal ta livet av et annet menneske og hvordan man skal slippe unna med det. Det er imidlertid på ingen måte slik at langvarig og gjennomtenkt planlegging er noen forutsetning for at man skal betraktes som å ha utført en handling med overlegg. Rent juridisk er kriteriene for overlegg som følger. For det første må man ha tid til å overveie en bestemt kriminell handling, og så bruke tiden til å overveie handlingen, tenke over den, og ta en beslutning. Dernest må denne tankeprosessen lede frem til en avgjørelse, en fast bestemt beslutning, om at man skal utføre en slik ulovlig handling. Selve prosessen må vurderes i forholdet til lovbruddets natur og omstendighetene i hvert enkelt tilfelle. Overlegg er altså noe som må vurderes konkret før domfellelse.

På den annen side er det selvfølgelig alltid slik at overlegg er noe som bare finnes i lovbryterens sinn, og ikke kan bevises direkte med mindre vedkommende selv tilstår å ha handlet med overlegg. Da må man vurdere overlegg i forhold til de andre kjensgjerningene i saken.

Det er viktig å skille mellom overlegg og hensikt. Man kan ha hensikt uten at man går inn i noen nærmere overveielse, som altså er en forutsetning for å kunne tale om overlegg. Likeledes kan det også forekomme at noen gjør noe med overlegg, en beslutning etter overveielse, men likevel ikke har det som kaller hensiktsfortsett, som for eksempel at man tenner på en bygning med overlegg men ikke har noe forsett om at folk skal brenne inne.