Hva er rettssikkerhet?

Et av de mest karakteristiske trekk ved en rettsstat er at den enkelte borger har noe som kalles for rettssikkerhet. Denne sikkerhet innebærer både beskyttelse og visse rettigheter som den enkelte har i forhold til staten og rettsvesenet.

legal-1143114_960_720 En grunnpilar i rettsikkerheten er det som kalles legalitetsprinsippet. Det sikrer forutsigbarhet og lovmessighet i statens behandling av innbyggerne, og man kan stole på at man ikke vil bli forfulgt for noe som ikke er eksplisitt forbudt gjennom lover og rettsregler. Dermed sikrer legalitetsprinsippet som regel at borgerne i en rettsstat ikke utsettes for overgrep og ulovligheter fra egne myndigheter.

Et noe mer problematisk område innenfor rettssikkerheten er vissheten om at enkeltmennesket skal kunne være trygg på å bevare eget liv og helse, og sin egen eiendom, og at staten i de tilfeller så ikke skjer vil gripe inn og forfølge forbrytere. Staten må selvfølgelig da også forfølge forbryterne i henhold til gjeldende lover og regler. Et problem ved denne siden av rettssikkerhet i Norge er at politiet ofte hevder å mangle kapasitet til å etterforske for eksempel vinningsforbrytelser. Man ser at staten ofte legger større ressurser i å etterforske lovbrudd som truer statens eget inntektsgrunnlag, som skatteunndragelser eller smugling, enn forbrytelser som rammer enkeltmennesket. Da kan man spørre seg om rettssikkerheten egentlig blir ivaretatt på en god måte.

Den som er anklaget for noe kriminelt, skal også nyte godt av rettssikkerhet. Man skal for eksempel bli avhørt på en anstendig måte uten at det tas i bruk trusler, vold, eller tortur. Slike virkemidler blir rutinemessig brukt i land med dårlig rettssikkerhet. Den anklagede skal ha rett til advokat og at saken ikke skal ta urimelig lang tid, og selvfølgelig skal selve rettssaken gjennomføres på en god og rettferdig måte. Dette omtaler man gjerne som prosessuell rettssikkerhet, og er avgjørende for at et land skal kunne kalle seg en rettsstat.